Informasjon om Vekved

Historielaget har flytta inn i ”eget hus”

Av Liv Marit Bobakk

Januar  2009 ble en helt spesiell måned for Bardu historielag. Da mottok laget en av nøklene til den over 100 år gamle gården Vekved.

Det er midt i blinken! Vi trengte et sted å være, og Vekved med sin gamle stil og gode vedlikehold, er som å komme ”hjem” for et historielag, sier leder av historielaget Inger Heimdal.

 

Historielaget vil bruke gården til en rekke formål.

Til møtevirksomhet, daglig arbeid, slektsforskning, intervju og skanning av bilder, besøk, diverse arrangement. Så må Bardu kommune gi signaler om hva de kan tenke seg å bruke det til. Formidling av historie til neste generasjoner blir viktig, derfor må vi lage avtaler med skolene om besøk og bruk av gården, ute og inne, sier Heimdal.

Hun mener det er for tidlig å si ennå hva det vil bety for historielaget å få tilgang til en gård som denne.

- Det vil vi få svar på først når ei tid er gått. Men jeg har lyst til å takke Bardu kommune for tilliten som er gitt oss ved at vi får drifte gården. Vi må alle føle forpliktelse for å fylle det vervet så godt det lar seg gjøre, sier Heimdal. Hun har er godt i gang med arbeidet med å samle inn historien til eiendommen.

Gårdens historie

Vekved var i sin tid en del av bruket Kirkemoen. Området fikk navnet sitt fra kirka som ble bygd på 1820-tallet (ferdig i 1829). Jorda tilhørte staten, men ble brukt som beitemark under Høiden med en ryddet og bygd setervoll. Senere ble altså både eiendommen Aasland  og Vekved fradelt hovedeiendommen.

Navnet Vekved har sin opprinnelse fra Oppdal. I 1887 ble eiendommen, som da tilhørte Erik Forseth, solgt til skomaker Ingebrigt Ingebrigtsen Vekved fra Oppdal. Han bosatte seg der i 1890. Ingebrigt ble gift med Ingeborg Steilid. De fikk ti barn.

En av døtrene deres,  Anna Maria ble gift med Faste Heimdal. De overtok gården og drev den noen få år. Alle deres barn ble født i Norge. Men så emigrerte nesten hele familien til Canada.

Da Vekved- og Heimdal-familien emigrerte til Canada i 1925, ble gården solgt til Olav Georg Bergtor Aasland og Magnhild Martinsdtr Rydningen – foreldrene til Helge Aasland.  Helge og søstra Inger overtok Vekved i 1971. Foreldrene bodde der til de døde i 1975 og 1986. Etter at Inger døde i 1988, løste Helge ut Ingers familie i 1991 for den delen av eiendommen der husene står. Siden Helge bor på Kolbotn, er huset blitt brukt bare som feriested etter farens død.

Husene

Bolighuset på Vekved sto først noe nærmere riksveien. Det ble etter få år flyttet dit det står i dag. I begynnelsen var huset ganske lite, det besto av kjøkken og stue mot sør + loft over. Noe senere ble huset påbygget vel 4 m østover og omrøstet. Dette tilbygget sto uferdig da Magnhild og Olav kjøpte Vekved i 1925.

Fjøset på Vekved var i så dårlig forfatning i 1925 at det ble revet. Nytt fjøs var ferdig i 1929. Tilbygget over kjørebrua er fra 1943.

Sommestua er fra Ingebrigt Vekveds første tid på Vekved. Den har bindingsverk av bjørk, også det utvendige panelet er av upløyde bjørkebord. Den nye familien panelte innvendig, lagde himling og la nytt golv under krigen, og det var først etter denne forbedringa at den ble brukt som sommerstue.

Krigshistorie

Eiendommen gjennom også på sin egen krigshistorie. Ved mobiliseringa våren 1940 ble det behov for mange flere soldatplasser enn det forlengningene i leirene på Setermoen hadde. Soldater ble derfor innlosjert i de fleste privathusene på Setermoen. Så også på Vekved. Fjøset ble også tatt i bruk som stall for to eller tre hester.

Senere under krigen var det tyske tropper som inntok eiendommen. Høsten 1944 da tyskerne måtte trekke seg ut fra Finnmark og Nord-Troms, ble det storinnrykk av tyskere på eiendommen. De beslagla alle rommene i 2. etasje.

Bruksrett

Selv om gården er solgt til kommunen skal de gamle eierne  fortsatt få bruke den til feriebolig.

Sist oppdatert (torsdag 07. juni 2012 17:33)