LITT BARDU-HISTORIE

SAMISK KULTUR

Områdene i Bardu har vært brukt i flere århundrer før dølene bosatte seg. De aller første som kom, vet vi lite om. Utgravinger viser at de har vært her over kortere eller noe lengre tid. De har fanget store dyr, noe vi kan ”lese” av de mange dyregravene på forskjellige steder i kommunen. Og de har fisket, og de har tilberedt maten. Men vi vet ikke hvem de var.

Flyttsamenes historie kjenner vi litt bedre til, men den har foreløpig ikke vært særlig påaktet. Vi vet at områdene ble brukt til sommerbeite ved reinens vandringer. Denne aktiviteten har foregått kontinuerlig fram til i dag, noe som gir beiterettigheter på våre områder.

Om det tidligere har vært fast bosetting, vet vi ikke. I tilfelle har den ikke vært kontinuerlig, slik at landet lå ”øde” og tilgjengelig for folk som ønsket å dyrke jorda og bosette seg.

INNVANDRING OG FAST BOSETTING I 1791

Dølene kom fra Østerdalen, Gudbrandsdalen og Trøndelag. De ble oppfordret til å komme av fogd Holmboe i Senjens fogderi, og av øvrighetspersoner i Østerdalen. De skilte seg fra kystbefolkningen på flere måter. Ingen ved kysten hadde tro på at det gikk an å leve av jordbruk alene, lynnet var kanskje noe forskjellig, og dialekten var helt annerledes. De hadde i tillegg med seg tradisjoner fra flere livsområder.

Sentrale hendelser:

-          1803: Besøk av Hans Nielsen Hauge som motiverte for arbeid i en depressiv periode

-          1820-tallet: Ny innvandringsbølge

-          1829: Dølene får egen kirke

-          1829: Even Larsen Moe blir tilsatt som klokker og lærer

-          1850: Postføring kom i gang – om enn noe vilkårlig

-          1854: Bardu blir egen kommune

-          ca 1860: Kommunal jordmor

-          ca 1870: Veien til Sjøvegan blir ferdig utbygd

-          1882-1896: Bardu bygger egne skolehus

-          1892: Bardu får kommunal legetjeneste, sammen med Salangen

-          1898: Forsvarets etablering på Setermoen

-          1899: Bardo Sparebank åpner

-          1905: Stiftelse av idrettslag og ungdomslag

-          1906: Bardu Samvirkelag etablerer seg

-          1912: Setermoen fikk egen rikstelefonstasjon

-          1921: Kommunalt jordstyre med herredsagronom fra 1922

-          1925: Bardu Meieri starter

-          1951: Brigade Nord blir etablert

-          1948: Setermoen Vassverk A/L konstituert

-          1952: Sentralskole på Setermoen

-          1955: Bardu Telegrafstasjon satt i drift

-          1956: Kommunalt idrettsråd oppnevnt, det utviklet seg senere til kulturnemnd, kulturstyre og kulturetat.

-          1957: Etablering av kommunalt bygningsråd som i løpet av få år ble utvidet til Teknisk etat

-          1959: Eget helsehus

-          1960: Insetverkene gir strøm og arbeidsplasser til bygda

-          1960: Sørskogen tømmeplass anlagt

-          1969: Åpning av gammelhjem og barnehage

-          1981: Telefonen automatisert, samtidig som Konsesjonsgruppa for Mobiltelefon

                      startet opp

I dag er det ca. 3800 innbyggere i kommunen. Det snakkes mange dialekter, men ute i bygdene kan man fortsatt høre det opprinnelige målet som har fått benevnelsen bardudialekten.

Bardu er utad kjent for å være en av Norges beste kommuner å bo i. Inntekter fra kraftverkene i Barduelva legger et godt grunnlag, og Forsvaret som arbeidsplass gir oss viktige skatteinntekter. Det gjør og at vi demografisk skiller oss fra mange utkantkommuner i nord.

Bardu er ei stor kulturbygd med utrolig mange tilbud, særlig sterkt står satsinga innenfor idrett.